E
E
Sinoù ha berradurioù
+ ouzhpennañ (skrivet gant lizherennoù tev) = ster
lem. lemel kuit (skrivet gant lizherennoù stouet) G. Gwened
r. da reizhañ GU Gwened-Uhel
adj. anv-gwan T Treger
# disheñvel ouzh ??? pe §§§ da studiañ
-*-
Pajenn 217
r. eben, sl. heben (etim.). Sl. egile
ebena, + (koad) ; # tud du
ebet, + sk. ne oa den ebet = il n’y avait personne ; Mari a labour ken koulz ha paotr ebet = Marie travaille aussi bien que n’importe quel gars (Jules Gros). Quelconque (chose) pe quiconque (personne)
echeder: + Kañseller an Echeder (chancelier de l’échiquier)
Pajenn 218
ec’hoaz = ac’hoez (G.)
+ edaj -où m. = céréale(s)
+ edajeg f. -i, -où = champ de céréale
edeg,… lemel champ de céréale
edmegiñ, -añ = admirer (< kembraeg)
edmagañs = admiration (< kembraeg)
edus, lemel des céréales
+ edajus a. = qui produit des céréales
eeun, naïf = sl. eunek, kentoc’h
eeunañ,… diriger, conduire + (moralement)
eeunaskelleg, -ek, + (insecte)
eeunded, -er, naïveté: sl. eeunegezh (kentoc’h) ; …loyauté, + rectitude
efed, lemel fait, réalité (sl. fed m.)
efediñ, lemel réalise
efloud, + (plante)
Pajenn 219
egile (e + kile < son compagnon)
Egipt, + Ejipt…
egor, espace sidéral (kentoc’h) +
egras, + verjus + (jus de raisin vert ou autres plantes)
eilenn f., + reproduction, copie (sk. photocopie)
eilgeriañ, r. répartir
Pajenn 220
r. eilkosteziñ= pencher sur le second côté
r. eilskwer
r. eilskrivagner = "nègre" (sk. eilskrivagnerien Alexandre Dumas). Lemel copiste, transcripteur
r. eilvedenn = + réplique. Seconde: sk. intervalle de deux degrés en musique: de do à ré, il ya une seconde.
eilveder = displann… Sl. daouat adj. = binaire (J. Ewan)
lemel eilyezh ; sl. eil yezh = seconde langue. Yezh diveret = langue dérivée.
Pajenn 221
ejen-meur, m. urus + (bison d’Europe)
ekant, da lemel ; sl. enkant, p. 233
e-kevret + gant… (sl. ivez: a-gevret gant)
r. e-kichenn(ik)
ekonomek, lemel relatif à l’économie
+ ekonomel = relatif à l’économie : darvoudel ekonomel (pe ekonomikel)
e-korf, sk. e-korf tri miz on deuet e-barzh en-dro = j’ai retrouvé la forme en l’espace de trois mois
e-kuit, ektoplazm (-z dirak m)
eilbig = émulation
eilbik = constestation (Favereau < Peltier, Ernault). Idem > vb.:
eilbikat = contester
Pajenn 222
e-leizh ; sl. helaezh (gwenedeg), helaeth (kembraeg) = memes ster
r. elektor -ed ; elektor-meur, elektored-veur
Elezbed
elevez = modestie (L.), pudeur, + réserve. Lemel honte
eleveziek, lemel honteux ;+ gêné
eleveziñ = + rendre pudique (habillement, etc). Lemel ar rest
eleze, + d’où…
elum, + sk. war elum eo = c’est allumé
elvezen,… + (plantenn)
em,… adj. + possessif
Notenn: dav ’vefe alies lakat en em e plas em- en anvioù-verb a grog gant ar rakger-se amañ dindan… ; sk. emginnig = en em ginnig.
Pajenn 223
emastenn = iskis ; penaos implij ar ger ? Sl. un astenn…
embann m., + publication ; réclame, + annonce (commerciale)
embann verb. proclamer, + annoncer
embanner, crieur public, héraut + (ancien)
embleustradeg, sl., pleustradeg
r. embleustradenn, lemel une entreprise ; + (un) exercice sur soi (physique ou moral)
embleustrerezh, exercice + (sur soi)
embleustrva, da lemel
embouellad, exercice + (intellectuel)
embreg, lemel entreprise
embregadenn, lemel (une) entreprise
embregañ, lemel dresser, dompter, assumer
+ embregenn f. -où = (une) entreprise (industrielle)
embreger, lemel embregour ñ
embregerezh, lemel (une) entreprise (sl. embregenn)
emc’hraus, da lemel
Pajenn 224
emdennañ, + battre en retraite
+ emdennadeg, retraite (d’une armée), sk. emdennadeg Napoleon a/eus Rusia
+ emdroiñ, emdreiñ
r. e-menn
emfennañ, se répandre, hag all… ; sl. fennañ
emfival, se mouvoir + (comme un automate)
lemel emgann-daou ; sl. duvell = duel
r. emgann-tirvi, combat de taureaux (lemel course) ; + redadeg tirvi = course de taureaux
emgastiz, lemel austérité
+ emgastizañ, faire pénitence, se mortifier
r. emgerreizh, emgerreizhadur (sl. kerreizh = correct)
r. emgerreizhek
emginnig, r. emgennig
Pajenn 225
emguzuliadeg, réunion de concertation ; lemel conférence, conseil (assemblée)
emheñveladur = emhañvaladur
r. (un) emlazhed = (un) suicidé
r. emledigezh
lemel emlivadur ; sl. tatouadur (ger tahisian)
empennadur = entêtement (lemel imagination)
empennañ, lemel imaginer, prendre une idée en tête
+ empr coll. = rayons de roue
Pajenn 226
emreiñ + emroiñ
emrezerezh da lemel. Sl. emrenerezh = autonomie
+ emroadenn gw. (Vallée) = (un) acte d’abnégation
r. emsiler = agent infiltré (lemel provocateur)
r. emskiant = conscience psychologique. Lemel compréhension)
emskoulm, + emskloum (variante)
emskoulm (etim = pli, e galleg ; latin plectere, plexus, entrelacer ; skoulm = nœud)
emstou, attitude soumise, da lemel ?
Pajenn 227
emverzout da lemel ; sl. emskiant
+ emvodlec’h = lieu de réunion
emvrud = gwregel f. (sl. brud), lemel m.
emweler, lemel visiteur, touriste
emzalc’h = attitude. Retenue, réserve + (manière de se tenir en retrait)
emzalc’hus, lemel réservé
emzifenner, défendeur (en justice)
emzigarg = féminin, diwar karg f.
+ emzigargañ, abdiquer, démissionner
+ emzinac’hañ vb. = renoncer
r. emziouver, abstinence, continence. Lemel modération
r. emziouverer
Pajenn 228
emziouveriñ
emziouverus
+ emziskuliañ, se dénoncer soi-même
emziskouez … ; + acte de présence
+ vb. emzispenn = se déchirer soi même,… (sl. dispenn)
+ vb. emzisplegañ = se développer
+ vb. emziwall = se protéger
+ emzoug = comportement
en pron. m. lui, le = hen(n) (p.339) ; kentoc’h hir e vefe ar vogalenn, hervez Favereau. Gwelloc’h ’vefe skrivañ hen, rak bez’ ez eus 5 ger en e geriadur RH. Sl. ger. Ar Glev, L. 6, p.2079: «Dans la langue courante, HEN tend à traduire le pronom LE dans tous les cas: N’o deus ket bet an eurvad d’hen anaout ; Liammit dezhañ e zaouarn hag e dreid hag hen taolit er-maez.
r. eñ = eñv (etimologel ha distagadur Kerne ha Gwened)
enalañ, + -iñ
r. enanalañ + –iñ (diwar anal = haleine): inhaler, inspirer (air, etc) ; lemel aspirer
+ enanaladenn f., enanaladur m. = inhalation, inspiration
r. enanalerezh = inhalation, inspiration. Lemel aspiration
enandiñ, r. enantiñ (diwar ant = creux du sillon)
r. enaouer, lemel animateur. Initiateur + (fig.)
r. enaouidigezh, lemel animation. Initiation + (fig.)
r. enaouiñ, lemel animer ; inspirer, provoquer + (fig.)
Pajenn 229
enbroad = immigrant ; + immigré
+ enbroadañ, -iñ = immigrer en vue de se faire naturaliser
+ enbroañ, -iñ = immigrer pour s’établir dans le nouveau pays (sens large) ; ar Saozon a enbro e Breizh
r. endalc’had = capacité (volume) ; lemel contenu
endalc’her = récipient, + contenant
end, particule donnant un sens adverbial à l’adjectif qu’elle précède (devant L,M,N,R,V, voyelles) ; S lent, p.235.
end-eeun: + précisément ; ex.: hiriv an deiz end-eeun (aujourd’hui précisément) ; bremañ end-eeun (maintenant tout de suite)
enderv, + enderv-noz = soirée
r. endonañ, s’encaisser (fleuve)
r. endra ma: = (Vallée, Yeun ar Gow) tandis que (marque une opposition) ; tra ma = tant que, pendant que ; tra ma pado = tant que cela durera. An Here: synonyme de keit ha ma (tant que), dans le temps: endra vin yac’h e labourin = tant que je serai en bonne santé, je travaillerai ; synonyme de kement ha ma devant le verbe gallout (pouvoir): skeiñ a rae endra c’helle = il frappait tant qu’il pouvait.
endro, + milieu, environnement ; lemel ambiance
Pajenn 230
en-dro, lemel passer
ene m. + eneñv f. = ene
eneb, contraire + (en eneb da) ; enpeigne (dessus du soulier du coup de pied à la pointe: eneb botez.
r. enebarmeer, kenetoc’h eget -our
enebarzh, douaire + (rente versée à la veuve)
enebenn, enpeigne (dessus du soulier du coup de pied à la pointe ; r. verso (de page, etc) ; lemel recto, page (de livre)
enebiezh, lemel contrariété
♦- / enebour: kinnigoù Albert Boché =
+ enebeil = ennemi (sl. keneil = ami ; < eil = aide, auxiliaire, celui qui seconde, ger. RH)
+ eneber = opposant
+ enebour = adversaire
eneoniezl, -iezh, -el psychologie, etc + (sens anciens)
enebannwel, nadir + (point de la sphère céleste)
enepdisplegadeg, + (sens ancien)
r. enepdizran
r. enepdroug = + antalgique (lemel prophylactique)
Pajenn 231
enebkerzhadeg = + contremanifestation
enepkinnig, + enepkennig
aesoc’h e vefe lakat ur varennig er gerioù a grog gant enep- pe eneb- (dirak, L,M,N,R, vogalennoù) …Sl Vallée pajennoù XXXIII ha 150
r. enepklev = anti bruit (sk. ur voger enepklev = mur anti-bruit)
r. eneblavar (b < distagadur !)
r. eneblezenn: an dra se zo eneblezenn = cela est illégal
r. eneblezennelezh
r. enebluskad,
enepmennad, ; + contre motion
enepmezvus, anti ivresse (lemel antialcoolique)
r. eneppouellad, hervez A. Boché
r. enepsklaverezh, + (de l’esclavage)
r. enepsklavour, + (de l’esclavage)
r. enepstourm, opposition, résistance… + (en politique, etc)
r. enebyec’hed
r. enebyuzev ; enebyuzevegezh, enebyuzevour
+ enevad -ed (G) m. = emzivad, orphelin
Pajenn 232
enez-ouez,… + (lapous)
Enez Baz, Enez Breizh, sl. R. Le Gléau, Syntaxe du breton moderne, p.62, § 64: les noms apposés restent inchangés.
+ engravour = graveur professionnel
Pajenn 233
enharpell, enclitique + (linguistique)
+ enhorzenn = engerbage (Fav.)
r. enkelc’her = qui ensorcelle en encerclant
r. enklozadur, enfermement, insertion, détention,… (cf. enlakadur…)
enklozañ, + intégrer ; enfermer, détenir…
r. enkrez = anxiété (sl. nec’h, nec’hañs, nec’hamant = inquiétude), lemel inquiétude, chagrin, peine, affliction
+ enkrezadus = sujet à l’anxiété
r enkrezenn, accès d’anxiété
r. enkreziñ, s’alarmer, s’inquiéter fortement. Lemel chagriner, peiner, affliger
r. enkrezus, qui rend anxieux. Lemel inquiétant, chagrinant, pénible, affligeant.
+ enkrogañ ar pellgomzer = raccrocher le téléphone (A. Boché)
r. enlakadur, insertion ; introduction de quelque chose
enluc’hañs f. = impression psychologique (A. Boché)
r. enmont = entrée, + accès ; lemel pénétration
Pajenn 234
r. eno adv., + sk. a-benn eno = pour lors, d’ici-là
+ enoradus = digne d’honneurs, honorable
+ enrolladenn f. = (un) enregistrement (disque)
+ enrolladur, m. = (l’) enregistrement (disque)
+ enrollañ vb. = enregistrer (un disque)
+ enroller = appareil enregistreur
+ ensammañ = assumer (A. Boché)
+ ensavad = institut (Ensavad Sevenadurel Breizh = Institut Culturel de Bretagne).
r. ensavadur = institution
+ ensinklañ = s’) injecter
+ ensinkler = injection
+ ensiklerezh = injecteur
r. ensil -adur, lemel injection. Sl. ensinkler
r. ensilañ, lemel (s’) injecter ; sl. ensinklañ
r. ensilerezh, lemel injecteur ; sl. ensinklerezh
r. enskejañ lemel graver, creuser. + tailler.
r. enskrivadur, lemel enregistrement. Sl enrolladenn (un), enrolladur.
r. enskrivañ, lemel enregistrer (un disque, etc).
Pajenn 235
r. enskriver, lemel appareil enregistreur. Sl enroller.
r. enskriverez, lemel appareil enregistreur. = enroller
r. enskriverezh, enregistrement + (bagages, etc)
enskuilhadur, lemel introduction
enskuilhañ, lemel introduire
ent (sl end, pajenn 231)
entanad, + fan
+ entanadus adj.= inflammable
+ entanadus, inflammable (choses) ; qui s’enflamma facilement (personne, sens figuré)
+ eñv pron. masculin, sujet ou complément, il, lui ; eñv zo deuet = il est venu.
+ envezañs = présence
+ enveziad, idi = présent
Pajenn236
r. eñvor: mémoire ; souvenir…
r. eñvorad = contenu de la mémoire (lemel souvenir) ; sk. 500 unanenn zo envorad an urzhiataer-mañ
r. eñvoradur, mémorisation (lemel souvenir, mémorial)
+ eñvoradus = mémorable
+ eñvorenner, auteur de mémoires
r. eñvorennour, mémorialiste (lemel auteur de mémoires)
r. eñvoriñ, 1- se rappeler ; 2- mémoriser ; 3- repasser dans sa mémoire, ruminer, ressasser des souvenirs.
r. eñvorus, qui rafraîchit la mémoire (lemel mémorable)
eogenn, rouissoir + (bassin pour tremper le lin et le chanvre). Sl. aogenn, aoglenn, h.a. (Favereau), oglenn (R. Hemon)...
eogeri + (bassin pour tremper le lin et le chanvre)
eogerezh, rouissage + (faire macérer dans l’eau)
eon = ewon G. ; ewonek, h.a.
eontr, sl. ivez yontr K.
eontrel, avunculaire + (qui se rapporte à l’oncle)
Pajenn 237
Eozen, Eudon, + Yves
r. erbedadus = recommandable (-adus = -able)
Pajenn 238
r. ere = en ere, par ; kas anezhañ en ere ur gordenn = amène le en le traînant par une corde
eradurel, r. syntaxique
ere-hud, lemel tabou
erez, lemel malice & abgoisse
erezus, + horripilant
r. ergentaou, tantôt (au passé), naguère ; ce matin (localement)
erikeged, + (plante)
ermaeziad = horsin (galleg), hors venu (galloeg) = qui n’est pas du village, du coin. Lemel étranger.
Pajenn 239
ernez, sl. herr = rapidité, vitesse, élan.
errol = . + errement
erru = arru G.
+ ersav g. = réaction (attitude à l’égard de quelqu’un)
+ ersaviñ (ouzh) = réagir (à)
r. erziwez (hep -h)
esae = un essai littéraire, etc ; un añsi = un essai (populaire ; = arnod) ;un taol añsi = un coup d’essai (A. Boché)
e-ser, + conjointement ; r. an eil e-ser egile = l’un avec l’autre
esevded, + esevder -ioù m.
r. esgoar > esgwar (Fleuriot)
eskadenn, minute + (de notaire)
r. eskemmti (m: d > t)
r. eskemmer = échangiste ; eskemmour = changeur
r. eskemmer m. -ioù, da lemel kuit (sl. eskenner = établi de charpentier)
+ eskemmer-argant = changeur
Pajenn 240
r. eskemmadus
eskemmadusted, -ter
eskenn, lemel mie
r. eskernaer, lakat ur ; rirak chiffonnier
r. eskob : eskobted
r. eskobded : eskopted
+ ezkomz = vb. exprimer
+ ezkomzad = (une expression) (A. Boché)
+ ezkomzadus = exprimable (A. Boché)
+ ezkomzus = expressif (A. Boché)
+ eskorfadur = sortie du corps ; sk. eskorfadur an ene goude ar marv
+ eskouezañ vb. = exposer (des choses). Albert Boché
+ eskouezadeg f. = exposition (A. Boché) ; ez- = ex- e galleg (ez- > es- dirak K)
+ eskouezer m. = exposant, p.240 (A. Boché)
r. ezmae (z dirak m) = émoi
r. ezmaeañ
r. ezmaeenn, impression, émotion
r. ezmaeüs
r. ezmaeusted, -ter
ezmoliñ
+ ezmoriñ = assimiler, digérer
+ ezvegad = (une) expression (A. Boché)
+ ezvegadus = exprimable (A. Boché)
+ ezvegañ = exprimer (A ; Boché)
+ ezvegus = expressif (A. Boché)
r. espar, + exceptionnel (lemel extraordinaire)
r. esper, espoir ; attente (lemel ar gerioù all)
Pajenn 241
esperout, + esperañ
r. estajerenn, sl. stajerenn gw.
r. estellenn, limande (< galianeg = planche ; planche de fond dans une charrette)
- esteuziñ, lemel navrer
estlamm + enthousiasme, émerveillement, étonnement (Vallée)
r. estlammadenn, lemel interjection
- estlammata, da lemel
r. estlammted
+ estlammadus = admirable
r. estlammus = épouvantable, merveilleux ; lemel admirable
r. estrañj, a.g.
+ estrañjer -ien
Pajenn 242
etad, sl. stad
e-tail, + en-tail = tout de même (Favereau)
e-tal + vb. = sur le point de ema e-tal kouezhañ = il est sur le point de/en danger de tomber
etapl, + convenable (Favereau)
etev, lemel -ien
e-touez < e-touesk (-k ne vez ket distaget e-barzh e-touez ; idem klas < klask)
+ etrec’hoari m. = intermède (A. Boché)
r. etrekeltegezh (lemel an -i-) ; idem e-barzh etrekeltek
+ etrekevandirel = intercontinental
Pajenn 243
r. etregweladenn (kemmadur ebet goude etre)
r. etregweladenner (")
r. etregweladenniñ,(")
r. etregwelout, da lemel. sl. atersiñ
e-tro: sk. e-tro pet eur ?= vers quelle heure ?; e-tro ar bloavezh seitek = autour des années 17
r. e-unan = e-hunan
r. e-hunan penn
eurvezh, sk. un eurvezh en deus padet ar film
eurveziad, sk. un eurvezhiad labour
Pajenn 244
euzhiñ, lemel rendre horrible = heushaat
evelato, + toutefois
evel-just, + bien sur
everiañs gw. = aspect physique, apparence
eveshaus, evezhaüsted, da lemel
Pajenn 245
r. evn-divinouriezh
evor, bourdaine + (plante)
evorenn, da lemel
ezdouarel, extraterrestre. Lemel supraterrestre
r. ezenn, pl. de azenn
Pajenn 246
r. ezomm, hep -h- e gwenedeg ; idem e-barzh ezhommeg, -ek, -ekaat, -us
r. ezrevell, déclamer (H. Boché) ; lemel raconter
+ ezvont m. = sortie (A. Boché)
Fin al lizerenn E
Date de dernière mise à jour : vendredi, 12 juillet 2024